Dear Hungary

I never realized how much I loved you until I had to leave you, and I don't fully know how to express my love for you because words can't explain it.
You are beautiful, your people are beautiful, your language is beautiful.
I am so thankful I could spend a month with you, with your people.
I hope I can come back and spend more time with you, with your people.
A day, a week, a month, a year, a decade- I hope the Lord sends me back to you.

God's Not Dead 2

Today, some friends and I went to see God's Not Dead 2, and I really enjoyed the movie and the friends I was with. One of my favorite things didn't happen until after the movie, when my friends and I talked about baptism with regards to salvation, it was so evident that we all wanted God's truth, not "simple solutions" based only off emotions, but truth and true discipleship with a deep commitment to Christ.

We also prayed together, and praying together as brothers and sisters in Christ is so powerful, and beautiful, and I am so thankful that even though we might not know each other very well, our Father is everything we need to have in common to have a deep connection.

Because He lives, we can face tomorrow.

Relentless // Changes

//Første del av innlegget er på norsk, det andre er oversatt til engelsk. Bilder vil alltid være i første del av innlegget med norsk og engelsk tekst til//

//The first part of this post is in Norwegian, the second part is translated to English. Pictures will always be in the first part of the blogpost with Norwegian and English comments to it.//

Tiden flyr så fort! Jeg har allerede vært her på Harding i over en måned, og jeg merker STORE forskjeller på meg selv, og må nesten klype meg i armen for å tro at jeg er her og at det er så mye som har forandret seg med meg. Jeg takker Gud så mye for at jeg er her, jeg elsker University of North Dakota, men jeg vet at jeg er hvor Gud vil ha meg, og er så takknemlig for at jeg valgte å følge han til Arkansas.

I helgen var jeg på en leir som heter Camp Tahkodah i forbindelse med en konferanse som heter Global Mission Experience- vi var studenter fra 11 Kristne Universiteter rundt omkring landet, og det var utrolig gøy! Jeg møtte mange utrolige mennesker! Fikk nye venner, og andre kontakter i USA. Jeg møtte Kent Brantly (den amerikanske legen som fikk Ebola, og som ved Guds nåde overlevde) og fikk høre han snakke, jeg fikk høre på misjonærer fra Afrika, Europa, Sør- Amerika, og Asia. Det var helt fantastisk!

Vi hadde forskjellige "klasser" vi gikk til der vi kunne velge hva vi ville lære om, vi hadde også et Marked, og en Verdens-bankett, og leirbål. For eksempel så gikk jeg for å lære om hvordan jeg kunne undervise Bibelen til barn på en mer effektiv måte enn jeg ville gjort hvis jeg skulle lært en voksen om Bibelen.

På Markedet fikk vi "tildelt" en familie og penger, også måtte vi "ut" å handle mat, lage bål å lage mat. Så mange nasjoner var "representert" på markedet. Det var "skuespillere" som spilte forhandlere, tiggere, turister, osv. Det var utrolig å se og tenke på. Da vi skulle kjøpe mat, snakket de forskjellige språk, for eksempel italiensk, spansk, tysk, osv, også måtte vi prøve å kommunisere det vi ville ha og prute. Det var spennende å se hvordan marked rundt omkring i verden kan være!

På verdens-banketten fikk vi tildelt enten en hvit eller en blå billett. De som fikk blå billett skulle sette seg ved et bord, mens vi andre måtte gå og hente mat. Jeg fikk hvit billett og min mat var litt ris og bønner, og møkkete vann (ok, vannet var rent, men de hadde puttet pulverkaffe oppi for å gjøre et poeng), mens de ved bordet fikk biff, mais, osv.. Deretter gikk noen rundt og ba folk reise seg, de som reiste seg symboliserte hvor mange som hadde dødd av underernæring på den tiden vi hadde hørt på Monte Cox (en av bibel lærerne) snakke. Det var mange. Vi var ca 700 mennesker der, ca 16 satt ved bordet. Og det var mange som "døde" av underernæring. Dette symboliserte verden og og hvert 6 sekund dør ett barn av underernæring. Hver kvinne i USA spiser ca 1700 kalorier om dagen, menn litt over 2000- i gjennomsnitt spiser vi 2600 kalorier hver dag, og egentlig er det nok mat på jorden til at alle mennesker kan spise 2600 kalorier hver dag. Det var veldig merkelig å tenke på, fordi det er ikke noe folk snakker om, men det burde vi- og jeg vet at jeg kommer ihvertfall til i sette mer pris på maten jeg spiser. Vi fikk annen mat etter på siden det bare var for å vise hvor stor forskjell det er i verden- men vi fikk bare lov til å hente mat til noen annen og ikke oss selv. Vi burde dele med alle.
Hvis noen av de tallene er feil, så beklager jeg. Jeg skriver det jeg husker, og det kan hende jeg tar feil. Poenget er at det er høye tall, og at vi må begynne å hjelpe andre isteden for å se andre veien.

Da kvelden kom og vi kunne velge hva slags leirbål vi skulle gå til, så valgte Vilde og jeg Europa. Og det var et amerikansk ektepar som holdt det, og det var så fantastisk! Gud hadde kalt dem til Leipzig i Tyskland, og de har nå bodd der i 9 år! Så utrolig fantastisk å høre om historien deres og Guds trofasthet!

Siste kvelden hadde vi "alter-kall", hvor du kunne (hvis du ville) sette fotavtrykket ditt på Relentless plakaten hvis du ville følge Gud og være langtids-misjonær et sted. Så for eksempel, så satte jeg et fotavtrykk under Eifel tårnet fordi jeg kan se for meg å gjøre det i Europa, selv om jeg gjerne går andre steder også. Så spennende å ikke vite hvor Gud leder, men vite at du er trygg likevel!

Og det var så vakkert, fordi det var så mange som satte fotavtrykket sitt på plakaten (187 tror jeg), og etterpå fikk vi føttene våre vasket av langtids-misjonærer. Det var så fantastisk!

Angående skolen, så har jeg merket STORE forandringer siden sist semester. Jeg for det meste vært glad i skolen, spesielt etter ungdomsskolen, og universitet opplevelsen min har vært HELT fantastisk, både på American College of Norway, University of North Dakota og Harding.

På ACN gjorde jeg det bra faglig, men det ble en del "cramming" og ting ble gjort i siste minutt, men jeg fikk bare bra karakterer og jeg fikk så mange gode opplevelser. Jeg er utrolig glad i ACN og Moss og alt Gud gjorde i den tiden jeg var der. Men studievanene mine var ikke akkurat de beste.

På UND var jeg ikke like flink, jeg gjorde selvfølgelig mitt beste, men jeg leste ikke til timene (selv om det sikkert hadde hjulpet en hel del!) og var mye mer opptatt av å være med vennene mine, og ting ble også gjort i siste minutt der. Jeg gjorde det fortsatt bra på skolen, men studievanene var ikke kjempe bra og jeg kunne definitivt gjort det bedre.

MEN her på Harding, jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jammen har det vært en helomvending! Jeg prøver å gjøre alle leksene mine, inkludert lese lekser (!!!) og matte lekser (det er greit om du er overrasket, jeg er overrasket selv!), og jeg elsker hvert minutt. Jeg har ikke skulket en eneste time, bortsett fra da jeg dro på Global Missions Experience (men Bibel timen min var det bare 1/3 av klassen som skulle møte opp- jeg var ikke en av de, matte timen ble avlyst, og den eneste timen jeg hadde igjen da var politikk) men de timene jeg gikk glipp av da ble unnskyld, så teknisk sett er jeg skulkefri! Jeg er så glad i alle timene mine, og ser frem til hver eneste time jeg har- til og med matte (tro det eller ei).

Karakterene mine er på A'er og B'er til nå, ut av 6 fag har jeg bare en C, og det er en høy C (som betyr at jeg nesten er på en B). I psykologi har jeg foreløpig en A, og du tenker kanskje at psykologi ikke er vanskelig, men læreren jeg har poster ikke powerpointene, så vi har bare notatene våre å gå etter, og han har høye forventninger, i tillegg til at han har essay-eksamener (de fleste eksamener her i USA er multiple-choice)- så da jeg fikk igjen eksamen min i dag gråt jeg nesten av glede på grunn av Guds trofasthet! Du lurer kanskje på hvorfor, og det er fordi jeg ikke hadde studert så bra som jeg hadde håpet, og jeg ba til Gud om at han vært så snill måtte hjelpe meg å bestå, fordi jeg ikke følte at jeg klarte å huske det jeg trengte- jeg trodde jeg skulle få en C, men ved Guds hjelp fikk jeg en A, og jeg er så utroolig takknemmelig! Jeg har en B i matte også, noe som er ganske stort til å være meg, fordi matte aldri var mitt sterkeste fag.

Vi har kapell hver dag hvor vi synger, har bønn, og hører en liten preken- og jeg elsker det så utrolig mye. Jeg kan ikke beskrive det, men jeg skulle ønske DU var her og kunne oppleve det sammen med meg, fordi det er så flott! Jeg er så glad for at jeg kan følge Gud! Jeg GLEDER meg til å se hva mer Gud har planlagt- og ikke minst gleder jeg meg til å dele det med dere!

Her er noen bilder:

Dette tok jeg da jeg var i Tennesee og var med Savannah. Shoutout til Davis familien for å ha en så oppdragen og søt hund!

I took this when I was in Tennesee and was with Savannah. Shoutout to the Davis family to have such a well behaved and cute dog!

Fra Vildes snapchat. Dette verset var på veggen i en bygning, og der er Salme 119, vers 66.

From Vildes snapchat. This verse was on the wall in a building, and it's psalm 119, verse 66.

Dette er Bibel-bygningen, så du kan vel si at det er her jeg hører til.

Hvis du er nysgjerrig på fontenen så er har vi den for å symbolisere Jesus levende vann. Slik som i Johannes 4:14: "Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv". Og i fontenen har vi en døpefont! Det er mulig du er litt forvirret nå fordi det ikke likner på noen døpefont, men det er fordi her døper vi man ved å fordype hele personen, ikke bare ved å ta vann på hodet. Faktisk begynte skoleåret med at noen døpte seg! JIPPI!

This is the Bible-building, so I guess you can say this is where I belong. If you are curious about the fountain, it is there to symbolize Jesus' living water, like in John 4:14 "but whoever drinks the water I give them will never thirst. Indeed, the water I give them will become in them a spring of water welling up to eternal life." . And in the fountain we have a baptismal font! You might be a little confused and thinking that it doesn't look like a baptismal font, but that is because here we baptize with immersing the whole person, not just pouring water over someones head. In fact, the school year started with someone getting baptized! YAY!

Tori (romkameraten min) og Amer (bestevenninen hennes) og jeg dro til Little Rock for å dra på Chipotle!

Tori (my roommate) and Amber (her best friend) and I went to Little Rock to go to Chipotle!

... og Target!

... and Target!

Vi hadde muffin-kapell en dag! (Det vil si at vi fikk muffins etter kapell) Det var fantastisk!

We had muffin-chapel one day! (That means we got muffins after chapel) It was fantastic!

Vi får noen flotte solnedganger! Dette er tatt fra Vildes leilighet kompleks.

We get some great sunsets! This is taken from Vildes appartment complex.

De skal alle bli lært av Gud.

They shall all be taught of God.

Vilde tok bilde av meg som studerte til en politikk-prøve. Tenke jeg skulle bevise at jeg faktisk studerer til prøvene mine.

Vilde took a picture of me studying for a politics-quiz. I just thought I'd prove that I actually study for my tests.

Jeg får ikke nok av Bibel bygningen.

I can't get enough of the Bible building.

Her er bilde fra Global Missions Experience, her står vi i kø for å sette fotavtrykket vårt på plakaten.

Here is a picture from the Global Mission Experience, we're standing in line to put our footprint on the poster.

Vilde, jeg, Kent Brantly, Brittane (uttales Britney) og Faith. For en utrolig trivelig og flott mann, fylt med visdom og tydelig disippel av Jesus. Gleder meg til å lese boken hans!

Vilde, me, Kent Brantly, Brittane (Pronounced Britney) and Faith. What a great man, filled with wisdom, and clearly a disciple of Jesus. I'm excited to read his book!

Dette er alle fotavtrykkene, over 180 tror jeg det var (vi alle tok bare en fot hver, så det er ganske mange). Takk til Zach for bilde.

This is all the footprings, over 180 I think it was (we all only put one foot each, so that's a lot of footprints). Thank you to Zach for the picture.

Hvis du vil se bilde av rommet mitt så har jeg planer om å legge det ut på Facebook, så da kan du se det der. Hvis du vil se mer bilder av Campus generelt, kan du se forrige innlegg. Takk for at du leste så langt og at du bryr deg om meg og hva Gud gjør i livet mitt. Å følge Jesus er det beste valget jeg noen gang har tatt!

I all min kjærlighet

- Siv

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Time flies so fast! I've already been at Harding for over a month, and I notice BIG changes in myself, and I almost have to pinch myself to believe that I am here and that there has been so many changes in me. I thank God so much for being here, I love the University of North Dakota, but I know that I am where God wants me, and I am so grateful that I chose to follow Him to Arkansas.

This past weekend I went to a camp called Camp Tahkodah because of a conferance called Global Missions Experience- there were students from 11 Christian Universities around USA. I met Kent Brantly (the American doctor who got Ebola, and that by Gods grace survived) and got to hear him speak, I got to listen to missionaries from Africa, Europe, South-America and Asia. It was fantastic!

We had different "classes" we went to where we could choose what to learn about, and we also had a Market, and a World Banquet, and campfires! For example, I went to learn about how to minister more effectively to children.

At the market we got given a family and money, and then we had to go buy food and make a campfire to make food. So many nations were represented at the market. There were "actors"/"actresses" that played beggars, tourists, ect. It was incredible to see and think about. When we got food, they spoke different languages, such as Italian, Spanish, German, etc, and we had to try and comminucate what we wanted and haggle. It was exciting to see how markets around the world can be!

At the World Banquet we got given either a white or a blue ticket. The people that got the blue ticket were to sit down at a table, but the rest of us had to go get food. I got a white ticket and my dinner was a little rice and some beans, as well as dirty water (ok, the water was clean, but they had put coffee in it to make a point), while the people at the table got steak, corn, etc. Then some people went around and asked people to stand up, the people standing up symbolized how many had past away from malnourishment at the time we had listened to Monte Cox (one of the Bible teachers) talk. It was a lot. We were around 700 people there, approximately 16 sat at the table. And a lot of people "died" of malnourishment. This was sy symbolize the world, and every 6 second a child dies of malnourishment, Every women in America eats approximately 1700 kcal a dag, men a little over 2000- the average is approximately 2600 kcals a day, and there is actually enough food in the world for everyone to be able to eat 2600 kcals a day. It was weird to think about because it's not something people talk about, but we should- and I know that I am definitely appreaciate the food I eat more. We got other food afterwards because it was just to show how big the difference is in the world- men we were only allowed to get food for someone else and not ourselves. We should share with everyone.
If some of these numbers are wrong- I'm sorry, I am writing what I remember and I might be wrong. The point is that the numbers are big, and that we need to start helping others instead of turning away.

When the evening came and we could pick what vampfire to go to, Vilde and I chose Europe. It was an American husband and wife that held it, and it was AMAZING! God had called them to Leipzig, Germany, and they have now lived there for 9 years! It was incredible to hear their story and about Gods faithfulness.
The last night, we had an altar-call, where you could (if you wanted to) put your footpring on the Relentless poster if you wanted to follow God and be a long-time missionary somewhere. So for example, I put my footpring under the Eiffel Tower because I can picture being a missionary in Europe, even though I would love to go other places as well. It's so exciting not to know where God leads, but knowing that you are safe anyway!
And it was so beautiful, because so many people put their footprint there (187, I think), and afterwards we had our feet washed by long-time missionaries. It was incredible!

With regards to school, I have noticed some BIG changes since last semester. I've usually always loved school, especially after 10th grade, and my univeristy experience has been AMAZING, both at the American College of Norway, University of North Dakota, and Harding.
At ACN, I did well in my courses, but there was a lot of "cramming" and things got done last minute, but I only got good grades and so many great experiences. I love ACN and Moss and everything God did the time I was there, but my study habits? Not the best..
At UND, I was not that good, I obviously did my best, but I didn't read for my classes (even though it probably would've helped a whole lot!) and I was much more busy with hanging with friends, and so I did things last minute. I still did well at school, but my study habits were really not that great, and I could definitely have done better.
BUT here at Harding, I don't know what happened, but I have had a complete turn around! I try to do all my homework (including the readings (!!!) and math homework (it's okay if you're surprised, I am too!) and I love every minute. I have not skipped a single class, except when I went to Global Missions Experience (but for my Bible class, only 1/3 of the class were supposed to be there- and I was not a part of that group, my math class got cancelled, so the only class I had left was my politics class) but the classes we missed were excused, so technically I am skip-free! I really like all my classes and I look forward to all of them- including math (believe it or not).
My grades are mostly A's and B's as of this point, out of all my 6 classes, I only have one C- and it's a high C (meaning it's almost a B). In psychology I have an A as of right now, and you might think "well, psychology is really not that hard), but my teacher doesn't post the powerpoints, so we only have our notes to look at, and he has high expectations, he also does essay-exams (most exams here in the US do multiple-choice)- so when I got my exam back today, I almost cried of joy because of Gods faithfulness! You might wonder why, and it's beacuse I hadn't studied as much as I had hoped, and I prayed to God that if he would please help me pass the exam, because I felt like I couldn't remember what I needed to remember- I thought I'd get a C, but by God's help I got an A, and I am so incredibly thankful! I have a B in math as well, which is a pretty big deal if you're me, because math was never my best subject.

We have Chapel every day where we sing, pray and have a little message- and I love it SO much. I cannot describe it, but I wish YOU were here with me and could experience it with me, because it is so great! I am so joyful that I get to follow God! I am EXCITED to see what God has planned- and last but not least, I'm excited to share it with you!

If you wanna see pictures of my room, I am planning to post it on Facebook so you can see it there. If you want to see more pictures of Campus in general, you can see my last blogpost. Thank you for reading this far, and that you care about me and what God is doing in my life. Following Jesus is the best decision I ever made!

With all my love,

Siv

Siv Goes to Harding University?

//Første del av innlegget er på norsk, det andre er oversatt til engelsk. Bilder vil alltid være i første del av innlegget med norsk og engelsk tekst til//

//The first part of this post is in Norwegian, the second part is translated to English. Pictures will always be in the first part of the blogpost with Norwegian and English comments to it.//

Hvor begynner man? Man kan vel si at bloggingen ikke gikk helt som jeg hadde håpet med tanke på at dere ikke har hørt noe fra meg på omtrent 9 måneder. Man kan jo si at det er ganske mye som har skjedd, nye vennskap ble formet, reiser ble foretatt, og masse masse tårer den siste uka før man skulle hjem til Norge.

Jeg har veldig lyst til å fortelle dere om alt det jeg har opplevd, så vi får se om jeg får skrevet litt mer i løpet av sommeren. De fleste som er venn med meg på Facebook har vel fått med seg at jeg har kommet inn på Harding University i Searcy, Arkansas, og dere lurer kanskje på hvorfor.

For å være helt ærlig så var ikke det noe jeg hadde i tankene i det hele tatt, men Vilde (bestevenninnen min og min søster i Kristus) gikk der og fortalte veldig mye fint. Det var en dag i høstsemesteret da jeg tenkte at jeg ville se litt mer hva Harding var om og hva slags fag de hadde, siden jeg visste at de var en kristen skole. Så jeg sjekket ut mange fag og hjertet mitt begynte å slå skikkelig fort å jeg innså at jeg hadde kjempelyst til å ta nesten alle fagene som hørte til Bible & Family Ministry.

Jeg hadde aldri trodd at jeg ville drive med noe innenfor ministry, men jeg skjønte at det var noe Gud ville ha meg til å gå inn i, så jeg søkte og sa til Gud at om jeg kom inn, så skulle jeg gå, uansett hva jeg kunne finne på å bekymre meg for.

Tiden gikk, masse papirarbeid ble gjort og sendt, og jeg fikk til slutt brevet hvor det sto "Dear Siv, congratulations! You have been accepted for admission to Harding University". Da ble jeg veldig glad!

Vennene mine sa alltid at jeg helt sikkert kom til å komme inn, og var veldig glade på mine vegne, men det har også vært en del spøk om "jaja, bare dra ifra oss du" og "ja da får du bli da" (hvis jeg har sagt at jeg kommer til å savne å gå på hockey kamp eller andre ting).

Etter hvert som vår semesteret gikk, og romkameraten min gledet seg mer og mer over å komme hjem ble jeg tristere og tristere da jeg innså at jeg ikke skulle gå på UND mer. Jeg vet jo at jeg kan dra å besøke dem, men jeg har jo sett de hver dag i nesten ett år, så å gå fra å se noen så ofte til å snakke på skype av og til blir ikke det samme. Jeg kan ikke lenger kjøpe cookies på MarketPlace for å skyve under døra til Pete, jeg kan ikke lenger banke på døra til Jonathan eller Hanbit og si "skal vi spise?", jeg kan ikke lenger tekste Jonathan og Pete på norsk og si "skal vi spise?" for å få et merkelig svar på dårlig norsk som et resultat av google translate.

Jeg får ikke sett Cammy i spisesalen hver dag, og stå å prate med henne i en halvtime om alt mulig rart. Jeg kan ikke lenger slå av en prat med kantinedamene Lilly og Mary, selv om Lilly kaller meg Sivi eller Stevie til tross for at jeg har sagt at jeg heter Siv.

Jeg får ikke lenger hatt 5 av 6 klasser med Caroline, eller at hun banker på rommet mitt, kommer inn og sier "er du klar?" noe jeg alltid sier "ja, jeg skal bare ha på meg jakka først" til.

Jeg kan ikke lenger gå på Small Group hver uke, eller Chi Alpha. Får ikke lenger gått innom Archives for å kjøpe en overpriset Mango Mist Tea Latte, som til tross prisen er kjempegod! Kan ikke lenger gå til Hope Church eller Freedom Church så ofte jeg vil. Får ikke være med på XA House of Prayer hver uke.

Men jeg vet at det kommer bra ting ut av å gå på Harding også. Gud ville aldri kalt meg dit med mindre han hadde planer for meg der. Jeg gleder meg veldig til å begynne på skolen igjen til tross for at jeg bare har hatt litt under en måned med ferie. Jeg er kjempespent på å begynne med alle de nye fagene som jeg gleder meg til som et barn på julaften. Jeg gleder meg til å kunne bo nære Vilde igjen, og at det kommer til å være varmt året rundt! Jeg gleder meg til å være nærme Tennessee, sånn at jeg kan se Amy og familien mer. Dessuten gir det folk i Nord Dakota en god grunn til å dra til varmere strøk (synes jeg da).

Harding er en flott skole og jeg har store planer om å få flere venner fra Sør Korea slik at de kan lære meg mer koreansk! Jeg har kjempelyst til å gå opp til dem og si "hallo, hvordan går det? Jeg heter Siv hva heter du?" på koreansk bare for moro skyld.

Siden Amerikansk fotball er stort i sørstatene skal jeg selvfølgelig lære dem om Hockey, fordi hvis man er fra Nord Dakota (elller Minnesota for den saks skyld) så er det det som gjelder.

College of Bible & Missions- tror det er her jeg kommer til å være

College of Bible & Missions- I think this is where I'll be

(Bilder fra Google og Harding University på Facebook

Pictures From Google and Harding University on Facebook)

Håper dere får en fin dag!

-Siv

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Where to start? I guess you can say that the whole blogging thing didn't quite go as I'd hoped considering the fact that you haven't heard from me in about 9 months. I guess you can say that a lot has happend, new friendships have been formed, I have travelled, and a LOT of tears the last week before going home to Norway.

I really want to tell you about everything I've experienced, so we'll see if I write some more during the summer. The majority of you that are my friends on Facebook probably know that I was accepted into Harding University in Searcy, Arkansas, and you might be wondering why.

To be honest, it was not a thought in my mind for the longest time, but Vilde (my best friend and Sister in Christ) went there and told me wonderful things about it. It was some time during the fall semester that I wanted to see a bit more of what Harding was about and what majors they had since I knew they were a Christian school. So I looked at a lot of courses and my heart started beating like CRAZY and I realized that I wanted to take almost every course that led to a degree in Bible & Family Ministry.

I would never have thougt that I would do anything within ministry, but I realized that it was something God wanted for me, so I applied and told God that if I got accepted, I would go no matter what I might start worrying about.

As time went, lots of paperwork was filled out and sent, and I got the letter saying "Dear Siv, congratulations! You have been accepted for admission to Harding University". I was VERY happy.

My friends always told me that I would get in and they were very happy for my, but there was also quite a few guilt trips like "thats okay, just leave us.... its fine..." and "well you should stay then!" (if I mentioned that I would miss going to hockey games and other things)

As spring semester progressed and my roommate was more and more excited about getting home, I got more and more sad when I realized that I wouldn't be attending UND anymore. I know I can go for a visit, but I've seen the same people almost everyday for a year, so going from seeing someone that often to Skyping a little bit won't be the same. I can no longer get cookies at Market Place and send them flying under Pete's door, I can no longer knock on Jon and Hanbits door and ask them "do you want to eat?", I can no longer text Jon and Pete in Norwegian asking them to eat, to get a weird answer back in bad norwegian as a result of Google Translate.

I won't see Cammy in the dining center everyday, and then talk to her for 30 minutes about anything. I can no longer have a chat with the dining ladies Lilly and Mary, despite Lilly calling me Sivie or Stevie, when my name is actually Siv.

I will no longer have 5 out of 6 classes with Caroline, have her knock on my door, enter and say "you ready?" to which my response is always along the lines of "yep, I just need to put my jacket on!".

I can't no longer go to Small Group every week, or Chi Alpha. I can no longer go to Archives to buy an overpriced Mango Mist Tea Latte that despite the price is super yummy! I can no longer go to Hope Church or Freedom Church as much as I want. And I won't be able to attend XA House of Prayer every time.

But I know that it's gonna be good at Harding as well. God would never have called me there unless he had plans for me there. I am excited to start school again despite only having had less than a month of vacation. I am excited about starting all my new classes as much as a child looks forward to Christmas day. I am excited about living close to Vilde again, and that it'll be warm all year around! I'm excited about being close to Tennessee, so that I can see Amy and the family more. It also gives the North Dakotans a GREAT reason to visit a warmer state (at least I think so. I am super biased though).

Harding is a great school and I have big plans about making more friends from South Korea so that they can teach me more Korean! I really want to go up to them and say "Hello, how are you? I'm Siv, what's your name?" in Korean just for fun.

Also. Since American Football is HUGE in the South, I will of course teach them all about Hockey, because if you are from North Dakota (or Minnesota for that Matter), it's all about that hockey.

Hope you have a nice day!

-Siv

Happiness

To you.

I am currently sitting here doing my biology homework learning about caner cell and listening to worship music. The song that's on right now is "All you've ever wanted" by Casting Crowns and it's so good, and it makes me so emotional to know that all God ever wanted was my heart and after giving it to Him- I feel so much happiness that I nearly tear up just thinking about it. The Lord has blessed me so tremedously the last 6 months of my life because I let Him into my heart.

Here at UND I've met so many amazing people, I've become part of a Christian community and the Lord brings me such great joy through it. I've also found that my compassion for people have grown more than I ever thought possible, my heart aches for some of my closes friends that have drifted a bit away from the Lord because I know how much my life has changed for the better.

I always seeked my acceptance in guys and worldy things. I was never the partier or got into trouble. But I have had some seriously toxic relationships and I would idolize who I was dating. I became completly obsessed with them, and because I was so selfcouscious of myself and thought that I wasn't good enough, and even though they said they loved me I was convinced that they would find someone better, someone prettier. I may or may not have been cheated on, I don't know- some say yes, some say no- and that was such a blow to the heart.

I've always worn my heart on my sleeve, and I though that sex was equal to love, and all I wanted to feel was loved- so I lost my virginity at a very young age, because I was in love and I thought that was a good way to show it. Sex has been a big part of my life, and I thought that was what I was seeking to fulfill me.

What a lie. I mean, I liked it. But a lot of the time it would make me feel empty rather than happy, I was never satisfied and it made me so much more connected to the person I was dating which made it hard when the relationship came to an end. It broke me more than I could ever have imagined.

But then I came to know Jesus, and He restored my heart. I don't have that emptiness in my heart anymore, and I seek my happiness in Him, and I can promise you that I have never ever been this happy before. I was so emotinally broken, but He helped restored my heart and now I'm guarding my heart rather than giving it to the first guy that gives me some sort of positive attention.

I feel so happy and so fulfilled, because there is nothing I can do to make Him love me more, and there is nothing I can ever do to make Him love me less- what a blessing! He died for me. He died for us all- so that we could be with Him FOREVER, as long as we choose to believe in Him.
He suffered the most horrific death, crucifixion- for us. All of us! What an act of love!
Jesus has done everything for me and His love so perfect, nothing can compare to it!

Sure, I would love to get married someday- but I will not idolize my husband- and I'm gonna quote Brittney Moses here.

"To many women give men Jesus expectations. He can't heal your old wounds, he can't make you whole. Take your broken pieces to the cross. Healthy love realizes that people don't complete people. An imperfect person cannot make you whole. A spouse is a life partner, not a Saviour".

I took my broken pieces to the cross, to my Saviour. He healed me from my old wounds- he made me whole, and I cannot thank Him enough for that. There is only one Jesus, and your significant other is not Him.

I pray that you got something out of reading this, and I just want to tell you that you don't have to "clean up" before you seek Jesus. He wants you exactly as you are, He wants to help you through everything you go through, but you have to let Him.

From the bottom of my heart, I love you.

Å være forelsket

//Første del av innlegget er på norsk, det andre er oversatt til engelsk. Bilder vil alltid være i første del av innlegget med norsk og engelsk tekst til//

//The first part of this post is in Norwegian, the second part is translated to English. Pictures will always be in the first part of the blogpost with Norwegian and English comments to it.//

Husker du den følelsen da du var skikkelig forelska?

Jeg regner med dere leser bloggen min fordi dere lurer på hva som skjer i livet mitt her borte i USA, og det er en del av livet mitt som kanskje ikke har kommet så tydelig fram, men dette innlegget kommer til å handle om mitt forhold til Jesus.

Jeg beklager hvis dere ble skuffa og trodde at jeg hadde fått en kjæreste eller noe, men dette her er uendelig mange ganger bedre (synes jeg).

De to siste ukene har jeg gått til en kristen sammenkomst på skolen som heter Chi Alpha (uttales, Kai Alfa) som er hver torsdag, hvor vi synger og gleder oss i Herren og har en liten preken og tilbringer tid med Gud. Jeg har fått utrolig mye glede ut av Chi Alpha og føler allerede at Gud bruker det for å bringe meg nærmere han, og det er en helt fantastisk følelse.

Men, i kveld var en av kveldene hvor Chi Alpha hadde noe som kalles "Small Groups" som rett og slett er små grupper mennesker som møtes og snakker sammen om alt, og som har Jesus som midtpunk. Idag dro jeg på det og det var en helt fantastisk følelse!

For det første var jentene utrolig hyggelige og Guds kjærlighet bare strålte ut av dem! Vi var en 6-7 jenter samlet i leiligheten til Hannah også fortalte vi litt om oss selv og sommeren vår og snakket om hva vi ønsket å få ut av vår Small Group. Etter det så ba vi sammen, og akkurat da var jeg så lykkelig.

Jeg følte meg som en nyforelsket, glad og elsket person- og mens de ba så ristet jeg smått av fnising/latter fordi jeg var så lykkelig! Jeg har aldri vært så lykkelig som etter jeg ble kristen. Gud er så utrolig god, og jeg merket allerede da jeg kom hjem at jeg hadde en helt annen holdning enn jeg hadde før jeg dro- fordi jeg hadde fått fokus tilbake på det som virkelig betyr noe, nemlig Jesus.

Jeg kan virkelig ikke takke og prise Gud nok for all den gleden og kjærligheten jeg får kjenne på på grunn av Jesus. Av og til er det helt overveldende. Av og til er det vanskelig, men det er så utrolig fantastisk. Jeg elsker Jesus, og jeg er så utrolig, utrolig takknemlig for at jeg får føle meg som en nyforelsket liten jente på grunn av Han som er større enn alt!

Jeg får nesten tårer i øynene og det kjennes ut som hjertet mitt skal eksplodere av glede, og jeg får bare lyst til å synge halleluja! Jeg har aldri vært så "forelsket" og lykkelig før!

Intet bilde kan vise hvor stor fred og glede jeg har i Herren!

No picture can show how much peace and joy I have in the Lord!

(Bilde fra Google/Picture from Google)

God natt og Gud velsigne dere alle sammen!

-Siv

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Do you remember the feeling of being in love?

I figured that you're reading my blog because you're wondering what's going on in my life here in the US, and there is one part of my life that may not have been as prominent on my blog, but this blog post will be about my relationship with Jesus.

I'm sorry if I'm disappointing y'all and that you thought I'd gotten a boyfriend or something, but this is infinitely better (I think).

The last two weeks I've been going to a Christian Worship group named Chi Alpha, which is every Thursday where we sing and rejoice in the Lord, have a little sermon and spend time with God.

I've gotten so much joy in the Lord through Chi Alpha and I can already feel God using Chi Alpha to bring me closer to Him, and that is an amazing feeling.

Tonight was one of the nights where Chi Alpha had 'Small Groups' which is basically where a small group of people meet and talk about anything, and that has Jesus as its midpoint. Today, I went to that and it was awesome!

First of all, the girl were lovely and God's loved just shined through them! We were 6-7 girls gathered in Hannah's appartment. We told a bit about ourselves and our summer and talked about what we wanted to get out of our Small Group. After that we prayed, and I was so happy. I was feeling like a room without a roof (he-he, get it?).

I felt like someone that's newly in love, happy and loved- and while we prayed, I was shaking of giggles and joy because I was so happy! I've never been happier than since after I became a Christian. God is so amazingly good, and I could already tell when I got home, that my attitude was completly different than it had been before I left for small group- because my focus was back on what really mattered, namely- Jesus.

I honestly can't thank and praise God enough for all the joy and love I've gotten to know because of Jesus. Sometimes it's so overwhelming. Sometimes it's hard, but it is so amazing. I love Jesus, and I am so eternally grateful that I get to feel like a little girl that's in love because of Him that is greater than all!

I almost tear up and it feels like my heart is going to explode with joy, and I just feel like shouting "Hallelujah!" from the rooftops! I've never been this "in love" and happy before!

Goodnight, and God bless you ALL!

-Siv

Long time no see!

//Første del av innlegget er på norsk, det andre er oversatt til engelsk. Bilder vil alltid være i første del av innlegget med norsk og engelsk tekst til//

//The first part of this post is in Norwegian, the second part is translated to English. Pictures will always be in the first part of the blogpost with Norwegian and English comments to it.//

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, ettersom det har vært så lenge. Men JEG ELSKER USA!

Jeg har vært her i 3 uker, men det føles ut som det har vært mye lengre.

Først og fremst, flyturen gikk VELDIG bra. Jeg brukte ikke de beroligene jeg har fått mot flyskrekk, fordi troen min på Jesus er større enn frykten min for å fly, så jeg tok ikke beroligende, og tilbragte heller tiden jeg skulle vært redd til å be og fokusere på Han som er mye større enn alt. Gud er god!

 Da vi først landet så landet vi i Minneapolis i Minnesota. Der møtte vi Wes, som vi gikk på skole med på American College fordi vi skulle være der til dagen etterpå. Det var veldig hyggelig. Vi tok en liten sykkeltur og dro til DairyQueen.

Dagen etterpå dro vi på Mall of America (det største kjøpesenteret i hele USA, som har en fornøyelsespark i midten) med moren til Wes, og søsteren hans. De var så gjestfrie og hyggelige, og hadde verdens søteste hund (og katter). Etter å ha vært på Mall of America møtte vi Sally, moren og søsteren til Sally og venninnen til søsteren til Sally fordi alle bortsett fra Sally skulle hjem til Norge.

Etter det dro vi på Whole Foods Market, noe som var veldig kult, siden jeg har hørt veldig mye om det.

Lørdag den 16. dro vi opp til Grand Forsk for å flytte inn i Swanson Hall, og vi møtte studentmentoren min Chloe. Vi dro på Target for å kjøpe litt ting til rommet, også dro vi på Panda Buffet for å spise.

Uken etter det gikk til international orientering og fiksing av papirer.

Jeg vet ikke helt når jeg begynte å få venner, men jeg har fått nye venner! Jeg mener, jeg er glad i de andre vennene mine- men jeg var litt bekymret for å skaffe nye venner- men det gikk helt fint! Ligretto (et kortspill) og å bo i samme etasje bringer folk sammen, haha. Siden det har vi hengt sammen (altså, gjort lekser, spilt kort, snakket, spist, etc...) nesten hver dag, noe jeg synes er veldig koselig.

Timene mine går litt opp og ned, biologi er veldig mye arbeid- noe jeg ikke har noe imot, og jeg trodde jeg var ganske god i det, men den gang ei. Matten er også veldig dårlig, men jeg har ikke hatt det på ett år og matte var aldri mitt sterkeste fag. Heldigvis har de gratis ekstrahjelp som vi kan gå til sånn ca når som helst, og det er fint å vite! Ernæringsfysiologi er interessant, men å lese 30 sider er ikke like gøy (og forble ugjort inntil videre- sånn er det når man utsetter ting). Jeg liker veldig godt psykologi og faget rehabilitation and human services. Jeg skal avtale møte med en fra Rehabilitation and Human Services og en fra Nutrition for å se om jeg heller vil ta en dobbel bachelor i Rehabilitation and Human Services og Psykologi.

Shoutout til Jonathan, Jeff, Chris, Becca, Eric og Monika for å ha hjulpet meg med lekser.

Jeg har også vurdert å ta en master her i Counseling (rådgivning) og jeg vet at de har et masterprogram med Counseling og Rehabilitation and Human Services, og det er jeg ganske interessert i. Så det her kan bli spennende!

Campus ganske stort, slik som alt i USA er, og kjempefint. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om alt, jeg har det i hvertfall veldig fint. Men jeg savner brunost, gulost, melkesjokolade og kvikk lunsj. Og familie og venner, selvfølgelig. Men det er litt billigere å sende over brunost enn hele slekta.

Bak denne "gardina" her har vi satt kommodene våre og hengt noe klær.

Behind this curtain we put our drawers and put some clothes.

Veldig lite interessant, men her er da dusjen vår

Not very interesting, but her is our shower.

Her er hvor vi oppbevarer håndklærne våre.

Here is where we keep our towels.

Her er vasken.

Here is the sink.

Bak gardina, woohoo!

Behind the curtain, woohoo!

Dekorativt.

Decorative.

Her er senga mi, med bilder av Emma, Oldemor, Bestemor, Mamma, Pappa, Tommy, Stine og meg.

Here is my bed, with pictures of Emma, my great grandmother, grandmother, mum, dad, Tommy, Stine and myself.

Her er timeplanen vår! Det rosa er fag vi har felles, det blå er mine og oransje er Monika.

Begge har RHS, så vi burde egentlig oppdatere den...

Here is our schedule! The pink is the classes we have together, the blue are mine and orange is Monika. We both have RHS, so we should update it...

Vi har kjøpt kjøleskap, og jeg bruker det som nattbord.

We bought a fridge, and I'm using it as a nightstand.

Pulten min.

My desk.

Pulten til Monika.

Monika's desk.

Søte Monika på senga si.

Cute Monika on her bed.

Håper dere har det bra der hjemme, og hvis dere har noen spørsmål, så kan dere stille de på facebook, også kan jeg svare her på bloggen!

God natt!

-Siv

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

I'm not sure what to say, since it been so long. BUT I LOVE AMERICA!

I've been here for three weeks, but it feels longer.

First and foremost, the flight was VERY good. I did not use the calming medication I have against flight-fright because my faith in Jesus is bigger than my fear of flying, so I didn't take it and spent the time I should've been scared to pray and focus on Him that is greater than everything. God is good!

When we first landed, we landed in Minneapolis in Minnesota. There, we met Wes who we went to school with at the American College because we were gonna stay at his house until the next day. It was very nice. We went on a little bike ride and we also went to DairyQueen.

The day after, we went to Mall of America (the biggest mall in the whole of America, it has a big amusement park in the middle) with Wes' mum and his sister. They were so hospitable and nice, and had the cutest dog (and cats). After going to Mall of America, we met Sally, her mum and sister and her sister's friend because everyone except Sally were going back to Norway.

After that, we went to Whole Foods Market, which was very cool since I'd heard a lot about it.

Saturday the 16th we went up to Grand Forks to move into Swanson Hall, and we met my student mentor Chloe. We went to Target to buy some things for our room, and we went to Panda Buffet to eat.

The week after that went to international orientation and fixing papers.

I don't know when I started getting friends, but I've gotten new friends! I mean, I love my other friends- but I was a bit worried to get new friends- but it was fine! Ligretto (a card game) and living on the same floor brings people together, haha. Since then we have been hanging out (like doing homework, played cards, talked, eaten, etc...) almost every dat, which is very nice.

My classes are a bit up and down. Biology is a lot of work- which I don't mind, and I thought I was good at it, but alas. The math goes bad as well, but I've not had it for a year, and math was never my best subject. Luckily, they offer free tutoring which we can get approximently all the time, and that's nice to know! Nutrition is interesting, but reading 30 pages is not that fun (and remaind unread- that's what happens when you procrastinate). I like psychology and the subject Rehabilitation and Human Services. I am gonna schedule a meeting with a professor from Rehabilitation and Human Services and one from Nutrition to see if I would rather do a double bachelor in Rehabilitation and Human Services and Psychology.

Shoutout to Jonathan, Jeff, Chris, Becca, Eric and Monika for helping me out with my homework.

I am also considering doing a master in Counseling, and I also know they have a masterprogram with Counseling and Rehabilitation and Human Services, which I am very interested. So this is exciting!

Campus is pretty big, like everything in America, and really nice. I don't know what to say about it all, I am enjoying myself atleast. However, I miss brown cheese, yellow cheese, milk chocolate and kvikk lunsj. And family and friends, of course. But it's a bit cheaper to send brown cheese rather than my whole family.

If you have any questions, you can ask me on facebook and I can answer on the blog.

Good night!

-Siv

Håper dere har det bra der hjemme, og hvis dere har noen spørsmål, så kan dere stille de på facebook, også kan jeg svare her på bloggen!

God natt!

-Siv